Skiftet etter min stamfar Anders Pedersen Fyhn 1664-1711:
.
Først må jeg få takke Byforeningens leder Niels Sivebæk Mogensen for at han har invitert meg hit på foreningens sommermøte, for å fortelle om skiftet etter min stamfar som døde her i Svaneke, for, og hold dere fast nå, nøyaktig for 300 år siden i år.
Mitt navn er Per-Kristian Fyhn. Før jeg går inn på det jeg skal fortelle om her i kveld, vil jeg si litt om hvem jeg er og min bakgrunn.
Jeg er født og oppvokst i byen Tromsø i Troms fylke i Nord-Norge. Byen ligger på nesten 70 grader nordlig bredde og 19 grader østlig lengde. Byen har i dag vel 65.000 innbyggere, og er landsdelens hovedstad.
.
.
.
.
I kveld vil jeg foredra på norsk hovedmål.
Jeg har alltid vært stolt av etternavnet mitt Fyhn. Når dere hører etternavnet Fyhn, tenker dere sikkert at det må ha sitt utspring i Danmark, og det er riktig. Etternavnet har holdt seg uforandret siden Bornholm-tiden. Selv om det i min slekt har vært det samme siden 1600-tallet, har det vært stavet på forskjellig vis ut fra andres antagelser og lokale dialekter.
Utgangspunktet for min interesse for slekten, ligger både hos mine foreldres interesser for sine respektive slekter, men også i min veldig tidlige interesse for hvor mine forfedre kom fra. På min mors side kommer forfedrene fra Tornedalen i Finland så sent som på begynnelsen og midten av 1800-tallet, mens på min fars side kommer de fra Svaneke på Bornholm i 1723.
Fortellingene om min fars slekt har vært litt forskjellige i antall i hele slekten, men i alle fortellingene har det vært brødre som har kommet fra øya Fyn til Norge. Disse fortellingene holdt seg også i min del av slekten til etter at vi på 1920-tallet hadde fått i hende en oversikt over slekten, med dens spede begynnelse på Bornholm.
En søster av min farfar dro sammen med en yngre søster til det daværende Kristiania, nåværende Oslo, på begynnelsen av 1900-tallet. På denne tiden fantes det en høyesterettsadvokat Erling Fyhn som i mange år hadde fravristet flere, sine sannsynligvis rettmessige krav på samme etternavn.
Da min farfars søster giftet seg beholdt hun Fyhn som en del av navnet sitt. Dette stod på trykk i avisen Aftenposten. Advokaten reagerte raskt og innkalte min farfars søster til sitt kontor der han fortalte at hun ikke kunne bruke Fyhn, at hun ikke hadde rett til det og at han skulle bevise hvorfor.
Hvor lang tid det tok før han, ved hjelp av en danske ved navn Hans Fyhn i København, klarte å framskaffe en kort oversikt over min fars slekt vites ikke, men av den kunne advokaten se at min farfars søster selvsagt hadde rett til etternavnet.
Denne oversikten har siden dannet grunnlaget for de fleste gjetninger om hva og hvor med min fars slekt. Hans Fyhn laget i 1945 en ”Oversigt over slægter ved navn Fyhn forekommende i Danmark og Norge”.
Der skriver han; ”At navnet Fyhn må ha heftet seg ved adskillige utvandrere fra øya med samme navn er jo ganske naturlig, og det forekommer derfor også mange, særlig på 16- og 1700-tallet, som har båret tilnavnet Fyhn (Skrevet som Fyn, Fyen, Fin eller Fihn, og med enda flere varianter i stavemåten). Hvor etterkommerne av disse har beholdt tilnavnet som etternavn, og de fleste merkelig nok som Fyhn, finner man derfor flere familier fra den tiden med dette navnet, som er uten slektsforbindelse med hverandre.
I Norge finnes to dansk-norske slekter Fyhn, som ikke er i familie med hverandre, og som begge har vært og enda er meget utbredte der.
Omtrent samtidig med disse Fyhn`er i Knudsker levde der i Svaneke en familie med samme navn. Denne synes dog å være kommet dit med Anders Pedersen Fyhn, som den 23.november 1695 blir utnevnt av Kongen som byfogd i Svaneke og herredsfogd i Østre herred på Bornholm. For i Svanekes kirkebok som ikke går lengre tilbake enn til 1687, finner man ikke byfogdens navn før ansettelsen her”.
Min stamfar Anders Pedersen Fyhn dør i 1711 bare i sitt 47.år. Hans kone Johanne Jensdatter Kofoed blir gift på nytt i juni 1712. I 1723 drar hans eldste sønn Peder Andersen Fyhn som er født i 1696 i Svaneke, fra Svaneke og Bornholm sammen med sin tilkommende kone, via København hvor de gifter seg, og til Molde i Norge der han har fått stillingen som tollkontrollør. Dennes eldste sønn Andreas Fyhn født i 1729, drar i 1755 da hans far dør til det nordlige Norge, kanskje fordi han også i 1752 blir far til en sønn uten å være gift. Han blir gift nordpå og får flere barn.
Denne delen av slekten har både blitt i dette området, men også spredt seg til min hjemby Tromsø og til andre deler av Norge, Sverige, Finland, USA og Canada.
Min stamfars sønnesønn Andreas kom til området Karlsøy-Lyngen i Nord-Norge i 1755. Der har farsslekten vært siden den gang. I 1975 bygde mine foreldre et landsted på en tomt som var skilt fra da gården ble solgt ut av slekten i 1964. Fra den tiden av ble jeg stadig mer klar over og interessert i slekten.
Mitt første stykke arbeid når det gjelder slektsforskning kom i 1981-82 da jeg hadde laget en oversikt over min oldefar Elias Fyhns søsken og alle etterkommere av min oldefar.
Første besøk på Bornholm var i 1997, og siden har jeg vært her mange ganger.
Ved besøket på Bornholm i 1997 ble jeg fra Karen Birgit Reib i Bornholms Slægts- og Lokalhistoriske Forening/ BSLF gjort oppmerksom på at det fantes et skifte etter vår stamfar Anders. Skiftet viste seg å befinne seg på Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm i København.
Under samme besøk kom jeg i kontakt med Flemming Larsen, og meldte meg med det samme inn i Byforeningen.
Først fikk jeg en mikrofilm av skiftet fra landsarkivet sent i 1998. I april 2002 dro jeg selv til København for å kunne se dokumentet med mine egne øyne. Det var en veldig høytidelig stund for meg der jeg satt og bladde andektig gjennom det jeg den gangen trodde var originalen av skiftet.
Mens jeg var på arkivet ble jeg gjort oppmerksom på at det fantes mennesker som tok på seg å transkribere dokumenter, og jeg fikk med meg navnet Arne Jensen Knudby.
Senere samme år hadde jeg kontakt med Flemming og fortalte om skiftet og mikrofilmen. Han spurte meg om Byforeningen kunne få mikrofilmen av skiftet etter min stamfar. Mitt svar ble at jeg gjerne ville gi foreningen og ham et bedre tilbud, nemlig ei bok om skiftet. Og når boken forelå også mikrofilmen.
.
.
Det har vært en til tider ganske heftig tid i arbeidet med skiftet. Det har tatt mye mer tid enn det jeg trodde før jeg gikk i gang med det. Jeg har ønsket at dagens lesere skulle få den transkriberte delen så nært opp til slik den var skrevet den gangen i 1711.
For hver gang jeg har gått inn i skiftet har jeg blitt enda mer klar over hva som virkelig står der og på detaljrikdommen i det. Det er samtidig klart at et skifte ”skrevet” i dag på langt nær ville ha blitt like omfattende som den gangen i 1711. Det meste av titler, høflighetsfraser og den omstendelige måten å beskrive ting på ville ha blitt sløyfet.
Anders ble ingen gammel mann. Skiftet med alle dens gjenstander, de forskjellige bygningene, dyr, trevarer, sølv, hverdagsklær, lintøy, bøker, tilgodehavender i eiendommer og hos personer, og de eiendommene han faktisk eide, er vitnesbyrd om at han tross alt satt godt i det.
Skiftet er totalt på 35 dobbeltsider og deriblant noen blanke sider. Aktiva er på nesten 1900 sletdaler og passiva på vel 1400 sletdaler.
Boken består først av en kopi av hele det originale skiftet, så om arbeidet med det, en transkribert del, deretter forklaringer til ord og fraser, skiftet på dansk (i den grad det var mulig å skrive det på moderne dansk), en engelsk oversettelse, skiftet i en norsk kortversjon, og en kort beskrivelse av personene som er nevnt i skiftet. I tillegg en kort historisk oversikt, rettssaker på Hammershus, trolldomssaker, om Anders selv og hans familie, og om etternavnet Fyhn som har gitt steder og eiendommer sine navn.
Det er skiftet som dannet utgangspunktet for denne boken. Jeg ble imidlertid nødt til, da jeg ble klar over materialet i tingbøkene fra Hammershus som Jesper Vang Hansen hadde arbeidet med, å ta dette med i boken. Og for en kilde å øse av som også beskriver dagliglivet til befolkningen på Bornholm!
Møtene på birketinget ble ledet av birkefogden. Hvis birkefogden var forhindret fra å møte ble tinget ledet av en stedfortredende byfogd eller en settedommer i Allinge-Sandvig.
Saker som ble tatt opp var alt fra skrin, kister og båter som var blitt borte, utbetaling av bergingslønn, mennesker som rømte eller ble drept, mødre som skulle ha møtt i retten (men som enda lå i barselseng og som ikke hadde vært i kirken etter fødselen og blitt rene), beskyldninger og skjellsord av ulik art, materialer som var kommet bort (for eksempel 2.200 eikenagler), krav i forbindelse med skifter, strid om grenser mellom eiendommer, slagsmål, og sist, men ikke minst majestetsfornærmelser.
Underveis i disse sakene gis Anders Pedersen Fyhn ulike etternavn, med alt fra Pedersen til Pedersen Fyn, Pedersen Fyen, og Fyn. Det er ingen tvil om at dette er en og samme person.
Anders møtte i begynnelsen som fullmektig og den som stevnet andre inn for tinget, etter hvert stiger han i gradene, først som borger av Rønne, men senere og etter at han er utnevnt som fogd, som stedfortredende byfogd.
Ganske tidlig får vi opplyst om en veldig viktig hendelse i Anders` liv. På vei fra Rønne på hesten sin, forulykker han ved fall fra denne. Dette er en hendelse som ingen i min slekt har visst om før nå. Den kaster lys over hvorfor Anders ikke ble eldre enn 46 år gammel.
Fallet resulterer i at rettsaken som Anders skulle ha vært dommer i blir utsatt ”til mandagen etter”. Da er også Anders tilbake i dommersetet.
Spesielt referatene fra Hammerhus birk, men også opplysningene fra Svaneke bys historie gir en verdifull innsikt i Anders`liv og levnet.
Første gang Anders blir nevnt noe sted på Bornholm er i en trolldomssak fra 1687. Den gangen som fullmektig til amtsskriveren August Dechner.
I begynnelsen av referatene fra Hammershus står det at han er fra Rønne. Jeg har tidligere nevnt Hans Fyhn i København. Hans Fyhn hadde funnet ut at Anders var født i Østermarie. Hvor han har funnet dette ut vet jeg ikke. Kilden er dessverre ikke nevnt.
Hadde denne opplysningen kommet fra hvilken som helst annen person ville jeg vært i tvil om den var riktig. Når det gjelder Hans Fyhn er jeg ikke det, men jeg skulle gjerne visst hva hans kilde var. Opplysningen har dessverre ikke vært mulig å få bekreftet senere.
29.desember 1693 blir Anders forlovet med Johanne Jensdatter Kofoed på Julegården i Åkirkeby og gift 23.mars 1694 i Østermarie. De får 7 barn hvorav bare 4 lever opp.
Alle barna blir født i Svaneke. Anders står som borger av Rønne både rett før og rett etter den første fødte barn.
23.november 1695 mottar Anders kongelig ”bestalling” som byfogd i Svaneke og herredsfogd i Øster herred. På samme tidspunkt eller noe senere blir han også kirkeskriver på Bornholm.
Etter dette flytter også Anders til Svaneke og blir boende her livet ut.
.
.
Stillingene som by- og herredsfogd var nokså like. Mens byfogden var både politimester og dommer i sin by, var herredsfogden en rettsbetjent, den som betjente retten i et bestemt område, en slags juridisk ”altmuligmann”. Som byfogd var han skifteforvalter, mens byskriveren var skifteskriver.
I 1696 kjøper Anders gården i Svaneke hvor han og Johanne og deres barn blir boende på. I skiftet er skjøtebrevet nevnt, og den gang utstedt av Elisabeth Hartwig (født Eskildsdatter Dich). Hun var hustruen til tidligere byfogd i Svaneke Poul Clausen Hartwig. Skjøtet er datert 9.september 1696 på Leensgård i Østerlars sogn og tinglyst 25.september samme år. Gården lå mellom avdøde rådmann Peder Kofods og avdøde Johanne Thiesens gårder.
Jeg håper at det lar seg gjøre å finne ut av eksakt hvor denne gården lå, for det vet jeg ikke i øyeblikket.
.
.
.
.
I 1701 står det imidlertid, i referatene fra Hammershus, at han ”med sin arm i en fatle måtte la seg transportere hit til Slottet og til Sandvig, at han hadde sin hustru med seg, og en dreng for å hjelpe seg og for å stelle med skaden”.
Opplysningen stiller spørsmålstegn til hvordan han i tiden 1695-1701 hadde kommet seg til og fra Hammershus og birketinget. På et senere tidspunkt reiser han likevel til og fra København for å føre en sak for Høyesterett.
Svaneke kirkes kirkeklokker ble omstøpt i 1701. Den største av dem ble dessverre omstøpt igjen i 1913. På den stod det fra 1701 følgende tekst; ”Der Konnig Friderich den Fierde Kronen bar Og Waldamarus Reetz paa Landet Amtmand var, Blev jeg af Konstners Haand omgiort paa nye med Fliid Ved Ancher Mullers Hielp, Landsdommer samme Tiid. Præst Hans Dominici, Bye-Foged Anders Fyhn, De gav ogsaa hertil med alle dem i Byen. Anno MDCCI den 16.juny”. Denne inskripsjonen er den eneste gang hvor Anders` etternavn ble skrevet korrekt.
I 1710 får Anders i kraft av stillingen som byfogd, de gamle plankebordene fra kirketaket til Svaneke kirke, for å lage likkister til 67 av kongens sjøfolk som var døde i Svaneke som en følge av pestepidemien.
Når en person av jevn stand døde, ble hans død straks meldt til rette vedkommende, som på landet og i byene betød herredsfogden eller byfogden. Mer fornemme personers død og selveiere ble derimot, som i Anders Pedersen Fyhns tilfelle, meldt til amtmannen.
18.februar 1711 er nok dagen da Anders Pedersen Fyhn døde, fordi samme dag er man i gang med de første undersøkelsene i forbindelse med hans død.
For leseren av skiftet er det viktig å være klar over at det i år er skrevet for 300 år siden, på et ”gammelt” språk, og med ”svulstige” formuleringer og titler. Det er passasjer i den danske teksten som ikke henger sammen, for eksempel 3-4 bisetninger og ingen hovedsetning, eller en setning som aldri avsluttes på vanlig måte.
Teksten kan være vanskelig å lese fordi den inneholder så mange gamle ord. Man kan imidlertid ”kjempe” seg gjennom den og med det få en bedre forståelse av teksten.
På side 1 i skiftet;
Anno 1711 Dend 18 Februarÿ Effter Höÿ Edle og velbaarne Slr Brigadier og Ambtand Slr Woldemar Reedtzes Ordre af Dato ovenmelte Dato vare vi for Samblede Nemlig: Capitein Gregers Chistensen og Morten Henrichs: Koch Bÿ skriver, udi Svaniche, Sampt udi Effter skefne Lougfaste Dannemend, Henrich Mortensen og Esber Hansen Dahlbÿe her udi Byen deris Neruerrlse paa dend nu afgagne Sal: afdøde Bÿe og Herridtzfouged, Sampt Kircheskriver Anders Pedersen Fÿens Boepæll her udi bemte Suanicke, for at Effterkomme Höÿ Ermte Ordre paa Rettens Wegne, Hvilcke ordre luider ord effter andet som fölger:
Mandhaffte Slr Capitein. Saa som Bÿfogden Anders Fÿen ved döden Er af gangen og det formodes at ad skillige Breve Kirckerne Angaaende, og andre der for uden findes og Adskilligt strandet godtz af de Skiberumme som Strandede der for bÿe, Som er Hans Ko: Ma: tlhörende. Da be ordris Slr Capiteinen hemed at hand til lige med Bÿ skriveren strax lader beseigle hvis breve og anded som der findis Effter Loulig med fart, Indtil Widere. Gud befahler. Rönne 18 Februarij: 1711 W Reedtz”
.
Vi kan anta at det er byskriver Morten Henrichsen Koch som har skrevet originalen, men vi får nok aldri vite hvem som skrev kopien. Det er kopien som vi i dag finner på Landsarkivet for blant annet Bornholm i København.
Skiftet er skrevet med gotisk håndskrift, som ble brukt overalt i de nordiske landene og i Tyskland, så vel i den offentlige administrasjonen som av privatfolk.
På denne tiden var det ikke innført noen fast form for rettskrivning i Danmark, slik at ord og navn i et og samme dokument, ja, endog på samme side i dokumentet, kunne bli skrevet på forskjellige måter.
Det er ofte skrivefeil i skiftet. Færrest feil er det i de delene hvor teksten går fortløpende. Flere ganger gjør skriveren feil, så stryker han ut noe av teksten, for så å skrive inn det han egentlig mente å skrive. Andre ganger setter han en ”q” etter noe som er strøket ut, og setter så en ”q” til venstre for teksten og skriver så noe etter den.
Det er flere interessante ting i skiftet. På side 2 i skiftet står det; ”Indtil Encken fick hendes Sal: Mand Jordet, at hun og Imidler tid kunde faa sin for Suar”.
På den tiden var barn og kvinner ikke myndige i juridisk forstand. I retten skulle de ”forsvares” av en mann, dvs. en mann skulle tale på hennes og barnas vegne. Den som representerte ble den gang kalt for ”Laugværge”, i dag lovverge. Enken måtte i dette tilfellet kunne dokumentere sin arv i skiftet.
Det ble i første omgang Johannes bror løytnant Hans Jensen Kofoed som ble bedt om å være hennes lovverge. Men siden han var så opptatt i forretninger og i sitt eget embete ”bad sit Södskende Barn Ko: Ma: Landtztings skriver Höÿagtbahre og Welfornemme Mand Sr Jens Pedersen Lesler”.
Foruten å registrere boets midler og gjeld, skulle arveforholdene utredes, og det ble konstatert at det var en enke med fire barn. Denne delen av skiftet er veldig interessant for historikere, da man her får opplysninger om ikke bare husstanden, men også om andre familiemedlemmer som opptrer som vitner og verger.
Enken er Johanne Jensdatter Kofoed, 1675(-1726), og fire felles barn; Peder født i 1696 som er i sitt 15.år, Hans Henrich født i 1709 som er i sitt 2.år, Lisbeth født i 1698 som er 13 år og Anne Margrethe født 1706 som er i sitt 5.år. Deretter får vi vite hvem som blir utnevnt som verger for enken og barna.
Først i skiftet står det hva som har skjedd, hva som er gjort og hvordan det hele skal ordnes. Så er det en opplisting av alt av eiendeler og deres antatte verdi, så verdivurderingen av gårder, jord og eiendommer. Deretter krav til og gjeld i boet, og hva hver enkelt skal ha.
Det står også hva offentlighetspersoner skal ha for arbeidet med skiftet, hvordan de får betalt, men også om hvilke personer som på uærlig vis prøver å tilsnike seg verdier i boet som de ikke har krav på. Til sist hva enken og hennes barn får og hvordan. Alt av eiendeler nevnes to ganger.
I kirkeboken for Svaneke kan vi lese; ”26.februar 1711 ble den fornemme herre Anders Pedersen Fyen begravet. Tidligere kongelig majestets byfogd i Svaneke, herredsfogd i Øster herred og kirkeskriver på Bornholm, 47 år gammel”.
På side 5 i skiftet:
”… at fredagen dend 27 Februarij 1711 Ware Wi for Samblede … for at Registrere og Wurderer de lösöre Midler som udi boed kunde findes, eller hvis i Andre maader Boed tilhörer …”
Skiftekommisjonen gikk deretter i gang med å registrere kreditorenes krav og å innkalle gjeld til boet fra debitorene.
Ut fra registreringen av løsøre kan man også se at det var gode handelsforbindelser mellom Bornholm, Lübeck og Gdansk (daværende Danzig).
På side 44 møter ”fuldmegtig Jörgen Kaulbret” for ”Kiöbmand Michel Pentz udi Lübech” ”eftter Rigtig giorde af Regning og Parternis Regenskabs Eftter seelse bliver dete Boe skÿldig 138 Sdr 3 mk 14 s”. For dette blir han tillagt to hester, seks stuter, en himmelseng, og en del sengetøy.
På side 7 ”6 gamble Bag Stole med Röcke aff dantziger Arbeide med Aar tall: 1698”, og på side 14 (i skiftet) står det om ”Et Nÿt Dantziger flaske foer med dobbelt beslaug …”.
Dessuten er selskinn, og hester fra København nevnt.
Andre litt morsomme ting er på side 8 i skiftet hvor det står om ”Et Steen Borr, med Lugt foed 4re dreÿede stolpe, og tuende skuf Ledicher …”. Ledicher eller lædiker på norsk, betyr simpelthen to hemmelige skuffer.
På side 10 hvor det står ”2de Stude, som var til Holsforstens Hans Chri stensens udi Clemmed sker Sogen til foers …” Senere i skiftet er foret som stuten har spist trukket fra verdien av den. Stuten var forresten verdt 21 daler før fratrekket.
Skiftet er transkribert av en ”Sjælland-danske”. Selv har jeg brukt en del tid på å finne fram til forklaringer på ord og fraser. To ”bornholmere” har i tillegg hjulpet meg med andre deler av forklaringene. Det største spriket finner man pussig nok mellom den sjællandske og den bornholmske forståelsen av ord og fraser. Mine foreldres nordnorske forståelse ligger svært nært datidens Bornholm.
Et eksempel er på side 11 om ”… Seixser med Bom og ringe …”. Sjælland mener det her er snakk om et redskap til å sikte korn med, en kornsikte. Bornholmerne mente at det var snakk om en ”Sajser” og dermed det vi i Norge kaller for en ”ljå”. Altså ”ljåblad med skaft og en ring som holder bladet fast til skaftet”.
I opplistingen av de forskjellige tingene og verdivurderingen av dem. I verdivurderingen står det ofte store bokstaver. For eksempel ”A, H, L, P”. Hva disse bokstavene står for har det ikke vært mulig å finne ut av.
Senere i skiftet står ordet ”Clar”. Det er usikkert hva skriveren mener med det, men det kan være at han når han hadde kommet så og så langt, da skriver han ”Clar”.
Ute til venstre for hver enkelt ting ble det til slutt skrevet inn hvem av de som hadde krav i boet som skulle få de forskjellige tingene.
For eksempel på side 15 står det nevnt ”16 Straaboeds tönder à: 12 s er (verdt) 1 mark”. Ute til venstre står det ”1/2:Bh:Buchf”. Trolig betyr det at Johan Buckfisk i Rønne får halvparten av verdien av disse tønnene.
På side 19 står det ”2de Blaargarns Lagen à 2 mk: er (verdt) 1 daler”.
Blant sengetøy og dyner er det nummer for hver eneste ting. Trolig er det skrevet inn av skriveren for å holde en slags oversikt, mer enn at minste tall er noe med høyest verdi.
Det finnes mange interessante detaljer i skiftet, og uten å nevne for mange, vil jeg likevel ta med en fra side 22 som viser at Anders både hadde reisebibler, bøker for bønn, salmer, lover, forordninger og historie. Dessuten Kong Christian d. 5tes krigsartikler på tysk trykt i 1683.
På side 23 står det at neste skiftedato blir 12.mars ”… om tid og leÿlighed det vil bevilge”. Neste skiftedato ble 18.mars, men da fikk de gjort lite, noe som gjorde at det hele fortsatt neste dag 19.mars. Det som hadde skjedd siden sist var at ”… Amptskabr Sr Hans Henrich Shor, Som Sig der udi haver Weÿred, Alt saa blef forordnid at Wære Værge hans Söd skende Barn Christen Nielsen udi Østerl sogen- for den ÿngste Sl: Bÿe- og Herridfoged Anders Pedersen Fÿens sön Hans Henrichs huor da videre med Skiftte forretningen er fort fared …”.
Skjøtene for gårdene Anders eier blir deretter tatt fram. Anders Pedersen Fyhn eide to gårder, den ene i Svaneke hvor skifteforretningen finner sted og gård 10 i Ibsker. Den første beskrives, deretter jordstykket for bygg ”Smide Lÿkken” i Svaneke Vang, så et jordstykke rugjord i ”Gade landtz Ager”, et jordstykke havrejord ved ”Mörche Lund og en eng der, og til slutt et jordstykke kaldt ”Hans Alberts Ager ned imod Suends Höy”.
.
.
.
Etter dette kommer ”dend 10 Jord Eÿere Gaardsteel Eftter Jordebogen udi Ibskersogen …”.
Så nevnes det flere skiftebrev, og skifteforretningen går sin gang. Andre skiftebrev etter andre avdøde på Bornholm nevnes også.
Det viser seg at Anders har hatt god orden på sin økonomi ved blant annet å føre regnskap.
Så kommer sidene med hva hver enkelt fordrer og hva de får i skifteforretningen.
På side 48 leverer ”Jørgen Oelsen på Leensgård” (Jørgen Olufsen Sonne) inn en ”missive” der han fordrer for en Landstingsdom 12 slettdaler. Det er rart at han likevel blir tillagt en ”Wogn hest” fordi det står at ingen slik dom ble fremvist. Det står imidlertid at når så skjer så skal han ha verdien av denne hesten som tilsvarer hans krav i boet.
På side 49 står det om Trued Jensen ”udböggere udi Østerl: sogen” som var til stede for å si at han ikke hadde noe å kreve i boet. Kanskje trodde skifteforvalteren at han hadde det og at det er derfor det ble skrevet inn.
Vi vet at Anders har vært ”svag” eller syk den siste tiden, og på side 50 kan vi lese at ”M: Johan Buckfisk udi Rönne Krever eftter sin Sedel, for opvartning og Medicomenter udi den Sal: Bÿfogdens Suaghed” 4 slettdaler.
Et annet sted i skiftet kan vi også lese at Johanne og Anders har leid to drenger og tre ”tjenestekvindfolk i ett år fra Michelsdag 29.september 1710.
Det er litt merkelig, men også litt morsomt å se på slutten av skiftet, hvor mennesker uten reelle krav prøver å tilrive seg verdier, og hvordan de blir avvist av enken og skifteforvalteren Gregers Christensen.
For eksempel på side 50 i skiftet der by- og herredsfogd Mads Pedersen i Rønne ved sin seddel fordrer for betaling av stemplet papir 1 daler 3 mark.
Det fulgte ikke noe bevis, enken sa at hun ikke visste at hennes mann var skyldig for dette, og skifteforvalteren bad derfor Mads Pedersen om å gå rettens vei hvis han fremdeles mente at han hadde et rettmessig krav.
Videre på side 51 blir også Nicolai Thomesen i Nexø, Rasmus Oelsen i Nexø, Hermand Hansen på Wellinggård, Mads Jensen i Rønne, og på side 52 Christian Hansen Kalles krav avvist og de blir bedt om å gå rettens vei.
En litt morsom ting er den sølvskjeen som Mads Jensen i Rønne på denne måten prøver å kjøpe tilbake for en slikk og ingenting, etter at han selv hadde gitt den i gave til Johanne og Anders hele 17 år tidligere!
Begravelsen til Anders Pedersen Fyhn koster 80 slettdaler. Enken Johanne får 60 av disse, foruten ”skriverkorn” som antakelig var verd de siste 20 dalerne.
Skifteforvalteren Gregers Christensen var etter en Landstingsdom dømt til å betale Anders Fyhn 60 slettdaler 3 mark. Enken etter Anders ble sammen med sin lovverge enig med Gregers om at han ville få denne summen som betaling for arbeidet som skifteforvalter for dette skiftet, og at de etter det ikke skyldte hverandre noe.
Da boets aktiver er gjort opp er det nesten 500 sletdaler til overs til arvingene. Enken arvet halvparten, hver av sønnene en broderlodd og hver av døtrene en søsterlodd (som er halvparten av en broderlodd). Deretter kommer det en ny opplisting av hvor verdien av det de skal arve ligger. Til slutt deles verdien av Anders` hverdagsklær mellom hans barn. Enken Johannes klær har man antagelig, som en gest overfor henne, holdt utenfor registreringen av boet.
Til slutt i skiftebehandlingen inngås det en del avtaler, blant annet om moren skal ivareta barnas andeler eller om de skal ”settes på rente” hos velstående folk i byen, og man finner ut av om og hvordan enken og barna vil klare seg.
Moren får i oppgave å oppdra spesielt de to yngste barna, lar dem lære å lese og skrive, oppdrar dem på kristelig vis slik det som sømmer seg for en god mor, imot at hun får noe av deres arv, uten at det forringer barnas kapital.
Vergene til de to yngste skal være seg sitt ansvar bevisst i fall moren skulle dø før de er kommet i en alder hvor de kan ta vare på seg selv og ”tiene deris föde”.
Hva de fire umyndige barnas tilfalte arvelodd angår og som ikke kan forrentes angår, det beholder enken så lenge hun sitter i ”Enche Sæde” eller uskiftet bo som vi sier i Norge.
Det står ikke noe om at enken allerede var forlovet før skifteforretningen var ferdig som vanlig var, men med fire små barn og med så gode økonomiske kår har hun vært et godt parti.
Skifteforretningen avsluttes den 13.april 1711.